Informasjon om inkassoloven!

Inkassoloven trådte i kraft høsten 1989 som et resultat av det som mange opplevde som relativt lovløse tilstander i inkassobransjen hvor både beregning av inkassosalær og inkassometoder var både tvilsomme og kreative. Med tanke på den økonomiske nedturen som kom etter jappetiden så kom loven i grevens tid da mange opplevde store gjeldsproblemer på begynnelsen av 90 tallet. Sammen med gjeldsordningsloven, som kom noen år senere som ga personer med betydelige gjeldsproblemer til å få en ny start ved å søke om gjeldsordning, var inkassoloven et stort og viktig steg for å sikre skyldner en del grunnrettigheter selv om de hadde havnet i gjeldsproblemer.

Etter at inkassoloven kom i 1989 så har loven vært gjenstand for en rekke små og noen større endringer frem til i dag. Etter årtusenskiftet ble det gjort flere større endringer blant annet ved at alle inkassoselskap skulle være tilknyttet en klagenemnd, en nemnd som i dag går under navnet Finansklagenemnda inkasso (tidligere inkassoklagenemnda). Finansklagenemnda inkasso har vært et viktig steg for skyldners rettigheter og som har avsagt mange prinsipielt viktige avgjørelser i forhold til tolkningen av inkassoloven. Dette er gjerne forhold som er lett å se på som bagatellmessige for utenforstående og som inkassoselskapene tidligere har sluppet unna, men er likeså viktige for at inkassoselskapene ikke skal kunne få lov til å tøye grensene.

Et viktig tillegg til inkassoloven er inkassoforskriften som blant annet regulerer hva som kan beregnes i purregebyr og inkassosalær. I 2002 ble det foretatt en viktig prisippiell endring i utgangspunktet for beregningen av inkassosalærene. Frem til da hadde inkassosalærene blitt beregnet ut i fra rettsgebyret, et gebyr som av helt andre årsaker var kilde til store årlige økninger langt utover den generelle prisveksten i samfunnet. I 2002 ble det bestemt at inkassosalærene ikke lenger skulle beregnes ut i fra rettsgebyret, i stedet for ble det besluttet å opprette en inkassosats på et langt lavere beløp og denne skulle deretter justeres årlig henhold til den generelle prisveksten.

I 2009/ 2010 ble det på nytt gjort endringer i inkassoforskriften hvor selve salærtabellen med de forskjellige innslagpunktene på hovedstolens beløp som inkassosalæret regnes ut i fra ble justert oppover slik at dette gikk i skyldners favør. Inkassobransjen klagde den gang sin arme nød men når man i dag ser på regnskapstallene til de største inkassoselskapene i Norge så lever de i beste velgående og driver med betydelige overskudd den dag i dag. Mange mener at overskuddene er usmakelig høye og tar til orde for nye reguleringer. Inkassobransjen på sin side parerer med at det er viktig for samfunnet med en økonomisk stabil inkassobransje, vel vitende om at alt taler for ytterligere reduksjoner i fremtiden. Det som er viktig å huske på i denne sammenheng er den enorme teknologiske utviklingen som har vært siden vi fikk inkassoloven. I dag er store deler av inkassoarbeidet automatisert for eksempel med elektronisk overføring av saker, automatisk kredittvurdering og planlagt saksforløp deretter, automatisk brevutsendelser av standardbrev og svært effektive callsentre for å nevne noe.

Fordelen med at inkassoloven er såpass ny er at den er skrevet på et moderne språk og hovedinnholdet i loven er lett å forstå. Viktige grunnprinsipper er at man må ha inkassobevilling fra Finanstilsynet for å drive inkassovirksomhet og at loven i stor grad er ufravikelig i forbrukerforhold. Videre er generalklausulen i inkassoloven § 8 om at inkassovirksomhet skal utøves i samråd med god inkassoskikk en viktig grunnpilar i inkassoloven i forhold til skyldners rettigheter.

Vi gjør oppmerksom på at dette er et privat nettsted vedrørende inkassoloven og naturlig tilhørende temaer. Vi henviser forøvrig til vår generelle ansvarsfraskrivelse.